Giambattista Bodoni

Historiske personer som ettertiden bruker tid, krefter, blekk og trykksverte på, kan ikke ha vært likegyldige. Tvert imot – jo mer de diskuteres, desto mer aner vi hva de må ha betydd.

Giambattista Bodoni (1740-1813) er ikke bare omtalt og diskutert, men også nedrakket og prist opp i skyene. Hans innsats er betydelig, både som skriftskaper, typograf og boktrykker. Antikvasnittene som bærer navnet hans er sluttresultatet av en tendens innledet lenge før ham selv. Med denne som ballast klarte Bodoni å konstruere et klart og selvstendig formprodukt som i verdi har vist seg udødelig. Bodoni-skriften betraktes som det reneste uttrykk for klassisismen. I sin kjølige og nøkterne utilnærmelighet er den fantastisk vakker. På krittholdig papir virker den nesten ubehagelig skarp.

Giambattista Bodoni født 16. februar 1740 i Saluzzo i Nord-Italia, er en av de betydeligste skikkelser på boktrykkerkunstens himmel. 18 år gammel fikk han sin fagopplæring i et av Italias mest kjente trykkerier, tilhørende munkeordenen Propaganda Fine i Roma. Da læretiden var omme forsøkte han seg som stempelskjærer og skriftstøper i pavens by. I 1766 bestemte han seg for videreutdannelse i England. På reisen ble han tilfeldigvis syk i hjembyen. Hertugen av Parma, den vise Ferdinand, fikk høre om sykdommen, besøkte ham og ga ham under samtalen tilbudet om å lede hertugdømmets offisielle trykkeri. Bodoni aksepterte. Til England kom han aldri.

Bodonis virksomhet er kjent gjennom en rekke skriftkataloger og prøver. Gjennom sin samvittighetsfulle, faglig søkende og eksprimenterende typografi, kom han frem til den korrekte anvendelse av skrift. Han ble kanskje mer enn sine forgjengere noe av en typografisk feinschmeker og maestro. Det fortelles også at han var et språkgeni. I hans skriftprøvekataloger finner man skriftanvendelser på et utall språk. Tross mange oppfordringer fra fjern og nær, bl.a. Vatikanets trykkeri og bibliotek, ble Bodoni værende i Parma resten av livet. Han døde der 30. november 1813. Da hadde trykkeriet under hans ledelse trykket 1200 bøker i tillegg til en mengde mindre arbeider. En rekke av bøkene ble verdenskjente. Oratio dominica in clv linguas versa et exoticis characteribus plerumque expressa fra 1806 inneholder bønnen Fader Vår på 155 språk, derav syv skandinaviske. Den er på 328 sider og inneholder 215 forskjellige skriftsnitt.

Relaterte linker
Wikipedia: Giambattista Bodoni
Wikipedia: Bodoni, a series of typefaces